En arealplan er en offentlig vedtatt plan som gir regler for hvordan arealene innenfor et område kan brukes og hva slags bebyggelse som kan tillates. Den er juridisk bindende og består av plankart, planbestemmelser og planbeskrivelse.
Ønsker du mer informasjon om arealplaner, slå opp på regjeringens hjemmeside
Planstatus angir hvilken status arealplanen har i sitt livsløp. De 10 planstatusene i planregisteret er:
Plansak er opprettet, men det er ennå ikke bestemt om planarbeid skal startes og varsles.
Denne statusen benyttes i planprosessens startfase. For private initiativ bør planstatusen først benyttes når kommunen har besluttet at forslagstiller kan igangsette planarbeid og gjennomføre varsling om oppstart, jf pbl § 12-8.
Et konkret forslag til arealplan hos kommunen kalles et planforslag. Planforslaget vil bli lagt ut på høring/offentlig ettersyn og det er mulig for alle å komme med innspill og synspunkter på arealplanen før den blir vedtatt.
Når kommunen har vedtatt planforslaget vises denne statusen. En endelig vedtatt arealplan vil ha gjeldende bestemmelser og en planbeskrivelse i planregisteret. For å tolke en arealplan riktig må en se på gjeldende arealplankart, gjeldende bestemmelser og planbeskrivelse. En endelig vedtatt gjeldende arealplan gir byggerett.
Dersom en arealplan ikke lenger skal gjelde kan den oppheves. Oppheving av plan følger samme behandlingsregler som vedtak av ny plan. Planen vil få status «Opphevet» når opphevingsprosessen er gjennomført i kommunen.
Denne statusen brukes når en nyere reguleringsplan i sin helhet overlapper en eldre reguleringsplan eller bebyggelsesplan, uten at det er fattet et eget opphevingsvedtak. Planen vises ikke lenger i arealplankartet, men vil være tilgjengelig i planregisteret.
Planen får status «vedtatt plan med utsatt rettsvirkning» dersom kommunen eller Fylkesmannen har besluttet at reguleringsplan ikke kan realiseres før etter at klagefristen er gått ut eller etter at en eventuell klage er ferdig behandlet hos Fylkesmannen, jf. forvaltningsloven § 42.
Planen vil også få status «Vedtatt plan med utsatt rettsvirkning» dersom det foreligger en uløst innsigelse, og kommunen likevel velger å vedta planen. Planen får ikke rettsvirkning før departementet avgjør hvem som får medhold i innsigelsesspørsmålet.
Planer med status "Overstyrt" skal ikke fjernes fra gjeldende arealplankart. Disse planene skal være tilgjengelige og vises iht. gjeldende standard frem til endelig opphevingsvedtak er fattet.
Kommunen kan velge å ikke fremme et privat planforslag og planen vil da få planstatus "Avvist". Det er ikke klageadgang på avvisning, men dersom forslaget er i samsvar med kommuneplanens arealdel eller områderegulering, kan forslagsstilleren kreve at avslaget legges frem for kommunestyret.
Alle arealplaner gis en nasjonal arealplan-ID, som er et landsdekkende unikt kjennetegn for hver enkelt plan.
Lovreferansen viser hvilken versjon av bygningsloven arealplanen er vedtatt etter.
Angir om arealplanen har bestemmelser, i så fall om den har egen tekst, og om de er påført arealplankartet eller begge deler.
Vertilkalnivået angir arealplanenes beliggenhet i forhold til jordoverflaten. En arealplan kan inneholde et eller flere av disse vertikalnivåene:
Det er forskjellige regler knyttet til utarbeiding av arealplaner, avhengig av om arealplanen er privat eller offentlig. Forslagsstillertype viser om planprosessen skal følge prosessreglene for private planer eller offentlige planer.
Arealplanens saksnummer refererer til kommunenes eget sakssystem og er et unikt nummer i deres system. Saksnummeret består av årstallet saken ble opprettet og et sekvensnummer som er et løpenummer i sakssystemet innenfor gitt årstall.
Ikrafttredelsesdato er når en plan gjelder i fra.